Hvordan startet din musikkreise og hvorfor ble du interessert i å arbeide som komponist?

Interessen for musikk startet gjennom film og tv-spill, og derfra utviklet det seg videre. For meg handler det ikke nødvendigvis om interessen for musikk, men om interessen for å skape noe som i sin helhet blir et lite univers – og musikk er et av verktøyene man kan bruke til å lage dette. Helt siden barndommen har jeg elsket å skape, enten gjennom tegning, filming, snekring eller historier. Jeg har morsomme minner fra å lage gåter og mysterier for vennene mine i skogen der jeg vokste opp, og den skapergleden har fulgt meg siden. Fordi jeg oppdaget musikk gjennom visuelle medier, har jeg alltid sett den som et kraftfullt verktøy for å formidle stemninger og undertekst. Det er nok nettopp det som inspirerer meg mest – å skape følelser og atmosfærer gjennom lyd.

Jeg kom meg inn i musikken da jeg var rundt 14 år. Det som skjedde var at musikk åpnet seg for meg som et selvstendig medium, og jeg så nye skapelsesmuligheter. Jeg ble helt bergtatt da jeg begynte å høre på The Beatles. Pappa driver en musikkbutikk på Otta, og han ga meg en gitar – så jeg begynte å lære meg å spille Beatles låter samtidig som jeg lagde mine egne ting. Deretter fulgte jeg opp med musikklinja på videregående og senere komposisjonsstudiet ved Norges musikkhøgskole.

«For meg handler det ikke nødvendigvis om interessen for musikk, men om interessen for å skape noe som i sin helhet blir et lite univers»

Hva vil du fortelle om verket du har skrevet til årets festival?

Stykket utforsker en tilstand av lengsel etter noe det ikke er, og en kontinuerlig kamp etter å bli noe annet. Denne prosessen pågår gjennom hele verket – helt til det til slutt gir opp og aksepterer sin egen natur. Inspirasjonen kommer fra samspillet mellom folkemusikk og romantikken, slik man for eksempel ser i Edvard Griegs pianoversjoner av norske folketoner. For meg ligger det energi i forsøket på å kontrollere materialet – et materiale som i seg selv er organisk, fritt og i utgangspunktet motvillig til å temmes.

«For meg ligger det energi i forsøket på å kontrollere materialet – et materiale som i seg selv er organisk, fritt og i utgangspunktet motvillig til å temmes.»

Hvordan har du gått frem med komponeringen av stykket, og hvilke assosiasjoner og refleksjoner gir verket?

Jeg startet med et indre bilde – ikke fordi musikken skulle høres ut som det, men fordi jeg ville lage noe som kunne komplementere det, litt som musikk til teater eller film. Denne gangen var det et fjellvann med fjelltopper som ruget monumentalt over landskapet. Etter hvert dukket det opp speil som sendte lysstråler fra det ene til det andre, helt til prosessen stoppet. Landskapet ga meg en folkelig følelse, så jeg ville bruke noe fra norsk folkemusikk – helst noe fra Nord-Gudbrandsdalen, der jeg kommer fra. Det førte meg til Gjendines bådnlåt, både Gjendine Slåliens versjon og Edvard Griegs tolkning. Jeg plukket ut små biter jeg likte og brukte dem som "speil" i musikken, akkurat som i bildet mitt – speilene traff hverandre, blandet seg, eller forandret hverandre. Bådnlåten er ikke tydelig hørbar i stykket, men den ligger der i bunnen – litt som arv, usynlig, men til stede.

«Bådnlåten er ikke tydelig hørbar i stykket, men den ligger der i bunnen – litt som arv, usynlig, men til stede.»

Hvordan ser en arbeidsdag ut?

Jeg er et rutinemenneske, hver dag blir fort den samme, men det trenger jeg. Jeg står opp, lager kaffe til meg og kjæresten, også begynner jeg å varme opp til selve arbeidsdagen. Oppvarming for meg er å lage noen etyder ut ifra problemstilling jeg vet jeg har i selve verket, og bruker 15 til 30 minutter på å lage disse. Lager som regel to. Dette setter i gang en prosess, og mange ganger så løser jeg faktisk problemet også, og da blir selve arbeidsøkten som en dans på roser. Deretter spiser jeg frokost, mediterer, trener, og oppdaterer meg på hva som skjer i verden, før jeg går videre til hovedøkten. Setter av fire timer til å jobbe, det er på en måte minimum. Nok tid til å tenke, nok tid til å ta handlinger, og nok tid til å reagere på handlingene. Og vips så var arbeidsdagen ferdig.

Hva annet jobber du med for tiden?

Akkurat nå jobber jeg med et nytt stykke for det vakre barokkinstrumentet Teorbe til Tomas Laukvik Nannestad, samt et verk for det ekstremt fascinerende japanske instrumentet Koto til Fukuhara Sawako. I tillegg skal jeg lage musikken til to nye teateroppsetninger til høsten, noe som jeg elsker fordi det går tilbake til hvorfor jeg gjør dette her. På fritiden har jeg de siste to årene begynt å skrive manus og lage kortfilmer, og jeg har også tatt opp igjen tegning og maling. Foreløpig er dette mest hobbyer jeg gjør når jeg ikke komponerer, men jeg ønsker å på sikt gjøre dette til en større del av mitt kunstnerskap.

Hva betyr det for deg å få skrive et verk til Norsjø kammermusikkfest?

Å få være med på Norsjø Kammermusikkfest som komponist betyr enormt mye, spesielt som nyutdannet. Muligheten til å skrive et så stort verk har gitt meg rom til å utforske kunstnerskapet mitt i dybden og se hvor det er på vei, og hva jeg personlig liker. Jeg har tidligere deltatt som komposisjonsstudent, og det var en fantastisk og profesjonell opplevelse fra start til slutt – noe jeg er sikker på at det blir denne gangen også. Norsjø Kammermusikkfest vil alltid ha en spesiell plass hos meg, fordi de ga meg denne sjansen så tidlig i karrieren min, noe jeg er utrolig takknemlig for.