Norsjø kammermusikkfest er over for i år!


Vi, kunstnerisk ledelse, ønsker å takke alle som har bidratt under årets kammermusikkfest! Uken var tett mellom store musikalske samtaler. Da vi satte sammen årets program var det akkurat dette vi drømte om. En festival med ung musikalsk kraft, hvor tradisjon og nyskaping presenteres side om side av fantastiske utøvere og komponister.


En stor takk til alle utøverne som har spilt på årets festival og gitt oss store konsertopplevelser i både store og små konsertarenaer i Telemark:

Senja Rummukainen, Abigél Králik, Eivind Ringstad, Ludvig Gudim, Eirik Haug Stømner, Michael Grolid, Thormod Rønning Kvam, Ben Aldren, Maria Oftestad, Ingrid Ose, Telemark kammerorkester, Kristiansand Symfoniorkester, Helen Tyssekvam, Motus Percussion Duo, Henning Felde Haldorsen, Herman Dahl Haugsevje, Nora Grong og Alexander Norgaard. Dere beriket festivalen på alle mulige måter!


Samarbeidet med Ny Musikks Komponistgruppe - NMKble presentert for første gang i år, og vi gleder oss til å videreføre dette spennende samarbeidet i årene fremover. Samarbeidet med Midgardkonkurransenhar vært meget givende også i år.


Tusen takk til komponistene: Martin Korssletten, Luis Fernando Amaya, Marie Lillesand Høgestøl, Wolfgang Plagge, Alistair Coleman, Jo David Meyer Lysne og Henrik Ødegaard. Vi er svært glade og ydmyke over å få framføre verkene deres på festivalen.


Tusen takk til konferansierene som har ledet oss gjennom det musikalske programmet: Jon Rørmark, Vidar Ytre-Arne, Øyvind Strand og Henrik Ødegaard.

Festivalen hadde ikke vært mulig uten vår nye daglige leder Rakel Paulsen, og styreleder Jon Rørmark, og festivalens enestående lag av frivillige som gjør hele uken så utrolig fin for musikerne. Vi er så glade for jobben dere gjør, og beundrer deres drivkraft som gjør at festivalen kan arrangeres årlig. Tusen takk for arbeidet og entusiasmen dere viser for festivalen!


Vi i kunstnerisk ledelse vil også gi en stor takk til festivalens mange sponsorer og støttespillere som gir oss mulighet til å holde festival for ellevte gang!


Kunstnerisk ledelse for Norsjø Kammermusikkfest,

Eivind Ringstad, Ludvig Gudim og Jo David Meyer Lysne


Bli bedre kjent med Luis Fernando Amaya, den mexicanske komponisten som har skrevet verket "Melipona becheii"! Stykket urfremføres på Norsjø kammermusikkfest 2025, 01.mai i Notodden kirke. Utøvere er Thormod Rønning Kvam (klaver) og Maria Oftestad (trombone)

Oversatt fra engelsk av Rakel Paulsen


Kan du fortelle litt om deg selv og din bakgrunn? Er det temaer som interesserer deg spesielt og som karakteriserer deg som komponist?


Jeg er en komponist og perkusjonist, født og oppvokst i byen Aguascalientes i det sentrale Mexico. Jeg vokste opp omgitt av en blanding av ørken og by, og jeg var begeistret for begge disse omgivelsene i min oppvekst. De fleste minnene jeg har fra samhandlingen med disse omgivelsene er soniske. Jeg så imidlertid også hvordan byen gradvis tok over ørkenen og alle vesenene som levde i den. Dette tapet av barndommens miljø og dets lyder har dypt gjennomsyret min musikalske søken som komponist. Disse minnene prøver jeg ofte å bringe tilbake, og med de, lydene av insektene og vesenene som skapte dem. Dette er opprinnelsen til min interesse for skjæringspunktet mellom musikk og miljøvern.


“I'm a composer and percussionist born and raised in the city of Aguascalientes, in central México. I grew up surrounded by a mix of high desert and city, which allowed me to enjoy both environments. Most of the memories I have from my interactions with these environments are sonic. However, I also saw how the city gradually took over the desert, taking with it all the beings who lived in it. This loss of my childhood's environment and its sounds has deeply permeated my musical search as a composer. These sounds I often try to bring back from my memory—often transformed—and, with them, the beings that used to produce them. This is the origin of my interest in the intersection between music and environmentalism.”



"Dette tapet av barndommens miljø og dets lyder har dypt gjennomsyret min musikalske søken som komponist. Disse minnene prøver jeg ofte å bringe tilbake, og med de, lydene av insektene og vesenene som skapte dem."



Hva inspirerte deg til å skrive stykket "melipona beecheii"»? 


Ideen om å «redde biene» har i dag blitt allmennkunnskap. Samtidig har de fleste en tendens til å kun  tenke på de europeiske honningbiene, eller kanskje humlene. De fleste vet ikke at de bie-typene som er viktigst for miljøet og økosystemet er de tusenvis av artene som blir oversett av den generelle befolkningen. Enslige bier som ikke produserer honning, broddløse bier som er avhengige av råtnende treverk for å lage bikubene sine, bier som ligner mer på fluer eller veps. Av denne grunn bestemte jeg meg for å skrive verk inspirert av disse biene og hvordan de lever. Ikke bare fordi jeg synes deres eksistens er vakker eller interessant, men også for å ha en unnskyldning for å snakke om dem med andre. Med ett ord: synlighet.


“Although the idea of "saving the bees" is now common knowledge, most people tend to think only of the European honey bees or, perhaps, bumblebees. Most people don't know that the types of bees that are environmentally most important are the thousands of species that are overlooked by the general population. Solitary bees that don't produce honey, stingless bees that depend on rotting wood to create their hives, bees that look closer to flies or wasps. For this reason, I decided to write works inspired by these types of bees and how they live, not only because I find their existence beautiful or interesting but also to have an excuse to talk about them with others. In one word: visibility.»



Har du erfaring som utøvende musiker også, og på hvilken måte påvirker det prosessen?


Jeg er perkusjonist og utøver av tradisjonell meksikansk og latinamerikansk musikk. Som utøver av tradisjonelle sjangre har jeg en tendens til å nærme meg dem ut fra det økologiske prinsippet om gjensidig sammenheng. Med andre ord er jeg overbevist om at musikalske sjangre ikke kan læres som et sett med teknikker, lyder og troper som eksisterer i et vakuum. Snarere er det viktig å relatere sjangrenes musikalske egenskaper til den sosiohistoriske konteksten de utviklet seg i. På samme måte kan ikke læring om afro-karibiske rytmer utelukke deres nære forhold til dans i synkretiske religiøse praksiser som i kubansk rumba.


«I'm a percussionist and a performer of traditional Mexican and generally Latin American music. As a performer of traditional genres, I tend to approach them from the ecological principle of interrelatedness. In other words, I am convinced that musical genres cannot be learned as a set of techniques, sounds, and tropes that exist in a vacuum. Rather, it is vital to relate the musical characteristics of the genres to the socio-historical context in which they evolved.  Similarly, learning about Afro-Caribbean rhythms cannot exclude their close relation with dance in syncretic religious practices like in Cuban rumba.”


Kan du fortelle litt om hvordan dine erfaringer i møte med utøvere former musikken du komponerer?


Samarbeid er viktig og avgjørende for arbeidet med musikken min. Musikken formes av samspillet med utøverne under og etter arbeidet, og deres innspill har en tendens til å endre retningen på stykket. Som en nykommer til Norge er det ekstremt viktig for meg å samarbeide med unge utøvere for å skape nye profesjonelle relasjoner, bli næret av deres perspektiver og finne min plass i den norske samtidsmusikkscenen.


“Collaboration is fundamental for my work and my music. It is shaped by the interaction with the performers during and after the piece, and their input tends to change the direction of the work. As a recent commer to Norway, it is extremely important to me to collaborate with young performers to create new professional relationships, be nurtured by their perspectives and find my place in the Norwegian contemporary music scene.”


Det produseres mye musikk i dag, særlig med fremveksten av digitale komposisjonsverktøy og hjemmestudioer. Har du noen tanker om posisjonen til, og betydningen av kunstmusikk i dag?


Eksperimentell musikk inviterer både skapere og lyttere til å utvide lyttingen sin, og dermed utfordre ideer og synspunkter man vanligvis kan ta for gitt. Denne egenskapen gjør at den eksperimentelle musikken viktig og samtidig vanligvis ganske upopulær. Av denne grunn har eksperimentell musikk en tendens til å stamme fra en motstandskraft. Denne motstanden er ikke bare nødvendig for å hindre at den kollektive forestillingsevnen stagnerer, men også for å informere og påvirke andre typer musikk som kan nå et bredere publikum.


“Experimental music allows its creators and listeners to expand their listening and, therefore, challenge ideas and views they usually take for granted. This quality makes it simultaneously important and, usually, rather unpopular. For this reason, experimental music tends to stem from a place of resistance, in various ways. This resistance is not only necessary to keep the collective imaginary from stagnating but also to inform and influence other types of music that can reach a broader audience, making them fresh and interesting.”


Er det noen komponister og utøvere du ser spesielt opp til eller som inspirerer deg?


Jeg er veldig glad i utøvere av tradisjonell musikk fra hele verden. Innenfor den eksperimentelle musikkens verden synes jeg arbeidet til perkusjonstrioen «Pinquins» er veldig inspirerende. Jeg synes også arbeidet til komponisten Jo David Meyer er veldig fengslende.


“I'm very fond of traditional musicians from all around the world. Within the world of experimental music, I find the work of the percussion trio Pinquins very inspiring. I also find the work of composer Jo David Meyer very compelling.”

Hvordan er det å arbeide som komponist, og hvordan blir et musikkstykke til?

Vi tok en prat med komponist Martin Korssletten som har skrevet bestillingsverket til åpningskonserten på Norsjø kammermusikkfest 2025. Verket heter «Ringspeil» og vil bli fremført av Telemark kammerorkester og medlemmer av Kristiansand symfoniorkester i Storsalen på Gullbring kulturanlegg 29.april kl 19:00

Foto: Kristin Aafløy Opdan

Hvordan startet din musikkreise og hvorfor ble du interessert i å arbeide som komponist?


Interessen for musikk startet gjennom film og tv-spill, og derfra utviklet det seg videre. For meg handler det ikke nødvendigvis om interessen for musikk, men om interessen for å skape noe som i sin helhet blir et lite univers – og musikk er et av verktøyene man kan bruke til å lage dette. Helt siden barndommen har jeg elsket å skape, enten gjennom tegning, filming, snekring eller historier. Jeg har morsomme minner fra å lage gåter og mysterier for vennene mine i skogen der jeg vokste opp, og den skapergleden har fulgt meg siden. Fordi jeg oppdaget musikk gjennom visuelle medier, har jeg alltid sett den som et kraftfullt verktøy for å formidle stemninger og undertekst. Det er nok nettopp det som inspirerer meg mest – å skape følelser og atmosfærer gjennom lyd.


Jeg kom meg inn i musikken da jeg var rundt 14 år. Det som skjedde var at musikk åpnet seg for meg som et selvstendig medium, og jeg så nye skapelsesmuligheter. Jeg ble helt bergtatt da jeg begynte å høre på The Beatles. Pappa driver en musikkbutikk på Otta, og han ga meg en gitar – så jeg begynte å lære meg å spille Beatles låter samtidig som jeg lagde mine egne ting. Deretter fulgte jeg opp med musikklinja på videregående og senere komposisjonsstudiet ved Norges musikkhøgskole.


«For meg handler det ikke nødvendigvis om interessen for musikk, men om interessen for å skape noe som i sin helhet blir et lite univers»


Hva vil du fortelle om verket du har skrevet til årets festival?


Stykket utforsker en tilstand av lengsel etter noe det ikke er, og en kontinuerlig kamp etter å bli noe annet. Denne prosessen pågår gjennom hele verket – helt til det til slutt gir opp og aksepterer sin egen natur. Inspirasjonen kommer fra samspillet mellom folkemusikk og romantikken, slik man for eksempel ser i Edvard Griegs pianoversjoner av norske folketoner. For meg ligger det energi i forsøket på å kontrollere materialet – et materiale som i seg selv er organisk, fritt og i utgangspunktet motvillig til å temmes.


«For meg ligger det energi i forsøket på å kontrollere materialet – et materiale som i seg selv er organisk, fritt og i utgangspunktet motvillig til å temmes.»


Hvordan har du gått frem med komponeringen av stykket, og hvilke assosiasjoner og refleksjoner gir verket?


Jeg startet med et indre bilde – ikke fordi musikken skulle høres ut som det, men fordi jeg ville lage noe som kunne komplementere det, litt som musikk til teater eller film. Denne gangen var det et fjellvann med fjelltopper som ruget monumentalt over landskapet. Etter hvert dukket det opp speil som sendte lysstråler fra det ene til det andre, helt til prosessen stoppet. Landskapet ga meg en folkelig følelse, så jeg ville bruke noe fra norsk folkemusikk – helst noe fra Nord-Gudbrandsdalen, der jeg kommer fra. Det førte meg til Gjendines bådnlåt, både Gjendine Slåliens versjon og Edvard Griegs tolkning. Jeg plukket ut små biter jeg likte og brukte dem som "speil" i musikken, akkurat som i bildet mitt – speilene traff hverandre, blandet seg, eller forandret hverandre. Bådnlåten er ikke tydelig hørbar i stykket, men den ligger der i bunnen – litt som arv, usynlig, men til stede.


«Bådnlåten er ikke tydelig hørbar i stykket, men den ligger der i bunnen – litt som arv, usynlig, men til stede.»


Hvordan ser en arbeidsdag ut?


Jeg er et rutinemenneske, hver dag blir fort den samme, men det trenger jeg. Jeg står opp, lager kaffe til meg og kjæresten, også begynner jeg å varme opp til selve arbeidsdagen. Oppvarming for meg er å lage noen etyder ut ifra problemstilling jeg vet jeg har i selve verket, og bruker 15 til 30 minutter på å lage disse. Lager som regel to. Dette setter i gang en prosess, og mange ganger så løser jeg faktisk problemet også, og da blir selve arbeidsøkten som en dans på roser. Deretter spiser jeg frokost, mediterer, trener, og oppdaterer meg på hva som skjer i verden, før jeg går videre til hovedøkten. Setter av fire timer til å jobbe, det er på en måte minimum. Nok tid til å tenke, nok tid til å ta handlinger, og nok tid til å reagere på handlingene. Og vips så var arbeidsdagen ferdig.


Hva annet jobber du med for tiden?


Akkurat nå jobber jeg med et nytt stykke for det vakre barokkinstrumentet Teorbe til Tomas Laukvik Nannestad, samt et verk for det ekstremt fascinerende japanske instrumentet Koto til Fukuhara Sawako. I tillegg skal jeg lage musikken til to nye teateroppsetninger til høsten, noe som jeg elsker fordi det går tilbake til hvorfor jeg gjør dette her. På fritiden har jeg de siste to årene begynt å skrive manus og lage kortfilmer, og jeg har også tatt opp igjen tegning og maling. Foreløpig er dette mest hobbyer jeg gjør når jeg ikke komponerer, men jeg ønsker å på sikt gjøre dette til en større del av mitt kunstnerskap.


Hva betyr det for deg å få skrive et verk til Norsjø kammermusikkfest?


Å få være med på Norsjø Kammermusikkfest som komponist betyr enormt mye, spesielt som nyutdannet. Muligheten til å skrive et så stort verk har gitt meg rom til å utforske kunstnerskapet mitt i dybden og se hvor det er på vei, og hva jeg personlig liker. Jeg har tidligere deltatt som komposisjonsstudent, og det var en fantastisk og profesjonell opplevelse fra start til slutt – noe jeg er sikker på at det blir denne gangen også. Norsjø Kammermusikkfest vil alltid ha en spesiell plass hos meg, fordi de ga meg denne sjansen så tidlig i karrieren min, noe jeg er utrolig takknemlig for.

Hilsen fra kunstnerisk ledelse


Norsjø Kammermusikkfest 2025 blir på mange måter litt annerledes enn tidligere utgaver av festivalen, med Jo David Meyer Lysne og Ludvig Gudim som nye medlemmer av den kunstneriske ledelsen. Vi gleder oss utrolig mye til å presentere et variert program med mange nye og spennende verk av unge komponister fra både Norge og utlandet, i kombinasjon med musikk av blant annet Mozart, Beethoven og Sjostakovitsj. Til å fremføre disse fantastiske verkene har vi samlet et stjernelag av musikere som alle gjør seg bemerket på scener langt utover landegrensene. Vi får besøk av den finske stjernecellisten Senja Rummukainen, som fikk sin debut på den anerkjente konsertserien Proms i Royal Albert Hall i 2024, med intet mindre enn Elgars Cellokonsert. I tillegg er vi veldig glade for å ha muligheten til å invitere tilbake Telemark Kammerorkester med deres kunstneriske leder Per Kristian Skalstad i samarbeid med blåsere fra Kristiansand Symfoniorkester til årets åpningskonsert i Gullbring Kulturhus. Vi er også stolte over vårt samarbeid med Midgardkonkurransen, og ser frem til å presentere noen av de unge og talentfulle prisvinnerne ved årets festival.
Det er ikke lett å arrangere en kammermusikkfestival uten den uvurderlige støtten vi får fra samarbeidspartnere og sponsorer, i tillegg til alle de fantastiske frivillige som står på og jobber utrettelig for at musikerne skal ha best mulige rammer rundt både konserter og prøver. Vi er enormt takknemlige for alt arbeid som legges ned for å realisere festivalen år etter år.


Vi gleder oss til å dele årets flotte program med deg!


Eivind Ringstad, Jo David Meyer Lysne og Ludvig Gudim
(Kunstnerisk ledelse, Norsjø Kammermusikkfest)

Foto: Steinar Dahl